Prute på forsikring

Må du virkelig ringe og prute på forsikringen?

Ja, dessverre må du det hvis du vil ha rimelig pris hos de fleste forsikringsselskapene. Det er ikke et praktisk tips som det er kjekt å vite. Det er systemet som forsikringsbransjen har bygget. Du kan ikke få en fair pris uten å ringe og klage eller true med å bytte. Det sier enormt mye om hvordan bransjen fungerer.

Irene, en av kundene våre, ringte sitt forsikringsselskap og sa at hun hadde fått tilbud fra et annet selskap. To tastetrykk og hun fikk beskjed: 21.000 kroner mindre i året. 21.000 kroner. Den prisen var mulig hele tiden, men hun fikk den ikke før hun var aggressiv nok til å true med å bytte.

Hvordan fungerer prutekulturen i forsikring?

Prutekulturen i forsikring er ikke en fair forhandlingssituasjon hvor begge parter møtes på midten. Det er et spill hvor forsikringsselskapet setter en høy startpris, håpende på at du aldri sier noe. Hvis du sier noe, kan de gi deg rabatt. Hvis du er aggressiv og truer med å bytte, kan de gi deg større rabatt. Hvis du ringer og klager, kan det plutselig finnes penger som ikke fantes før.

Her er mekanismen: Forsikringsselskapet vet at omkring 80 prosent av kundene ikke klager og ikke bytter. De er lojale, eller de er dovne, eller de verdsetter freden. Disse 80 prosentene betaler en høy pris. De resterende 20 prosentene, dem som ringer og krever bedre pris eller truer med å bytte, får rabatter. Systemet er designet for å presse det maksimale ut av de som ikke gjør motstand.

Glenn har opplevd det motsatte problemet. Han sier han har blitt oppringt 27 ganger de siste tre årene av forsikringsselskaper som vil ha ham som kunde. Han er da interessant når han er ny, men langt mindre interessant når han allerede er kunde.

Anders eksempel er typisk: "Når jeg får forfall så ringer jeg selvfølgelig og sier at dere har dratt på altfor mye, og så har jeg fått litt rabatt." Problemet med dette systemet er at det belønner kjeftinger og straffer stille mennesker. Og ja, det finnes mange stille mennesker.

Hvem betaler for at andre pruter seg til lavere pris?

De som betaler for prutingen er enkelt sagt: folk som ikke pruter. Det er de som aldri ringer, som ikke klager, som ikke truer med å bytte. De betaler gjennomsnittlig høyere pris fordi deres "prutemargin" er blitt gitt til andre som var villige til å be om det.

La oss si at et forsikringsselskap har 10.000 kunder. De setter en startpris på 6.000 kroner i året for alle. Deretter handler det meste av det som skjer ut fra hvem som klager. 2.000 kunder ringer og klager eller truer med å bytte. De får rabatt ned til 4.500 kroner. De resterende 8.000 kundene sier ikke noe. De betaler 6.000 kroner.

Regnestykket må gå opp. Hvis 2.000 kunder skal få 1.500 kroner rabatt hver, må det komme fra noe sted. Og det kommer fra de 8.000 kundene som ikke klager. Deres 6.000 kroner finansierer rabatten til prutingene.

Peder oppsummerer det slik: "Ingen pruting. Hvis du bare står på, får du en mye bedre pris." Det er en perfekt beskrivelse av systemet. Du belønnes for å være krevende og utsatt for tap. Du blir straffet for å være trygg og lojal.

Hvor mye kan du faktisk spare på å ringe?

Det varierer enormt. Noen mennesker får rabatter på noen få hundre kroner. Andre, som Irene, får kuttet ned med 31.000 kroner. Snittlig ligger det vel rundt 2.000 til 5.000 kroner når du ringer og er litt aggressiv med å vise til konkurrenttilbud.

Men her er det viktige: Du må ha noe å bake på. Du kan ikke bare ringe og si "kan dere gi meg rabatt?" Forsikringsselskapene reagerer på konkrete trusler. Hvis du har et skriftlig tilbud fra et annet selskap, er det en helt annen samtale enn hvis du bare er ubestemt utilfreds.

Det handler også om hvem du er som kunde. Hvis du er en lav risikokunde som aldri har meldt skade, er du verdifull. Hvis du har meldt tre skader de siste to årene, har du mindre forhandlingskraft. Men selv da kan du ofte få noe hvis du er villig til å true med å bytte.

Hva sier det om prisen du betaler i dag?

Hvis du kan spare 2.000-5.000 kroner bare ved å ringe og klage, eller kanskje 21.000 kroner som Irene, betyr det at prisen du betaler nå ikke er den "ekte" prisen. Det er en kunstig, høy pris som forsikringsselskapet håper du ikke vil til krevende nok til å påklage.

Det er som om du går til en butikk og ser en vare priset til 100 kroner, men hvis du er villig til å gjøre oppstyr, kan du få det for 60 kroner. Og hvis du er virkelig villig til å gå til konkurrenten, kan du få det for 40 kroner. Det er ikke forhandling. Det er prisbedrag.

En fair pris ville være at alle betaler det samme, eller at prisene er basert på åpne kriterier som du kjenner til på forhånd. At noen får rabatt fordi de klager og andre betaler fullt fordi de ikke gjør det, er ikke en fair prismodell. Det er en modell som deler kundene i to: de som er villige til å være bastanter, og de som ikke er det.

Er det rettferdig at prisen avhenger av om du klager?

Nei, det er det ikke. En forsikring bør koste det den skal koste basert på din risiko, ikke basert på hvor høyt du løfter stemmen eller hvor nylig du har hentet konkurrenttilbud.

Rettferdighet i prissetting betyder at folk med samme risikoprofil betaler samme pris. At en 45 år gammel billist med en Toyota Corolla og null skader betaler 6.000 kroner, mens en annen 45 år gammel billist med en Toyota Corolla og null skader betaler 4.500 kroner, bare fordi den siste var villig til å ringe og klage, er ikke rettferdig.

Det er spesielt urettferdig overfor mennesker som av ulike grunner ikke er komfortable med å ringe og prute. Kanskje er det språkbarrierer. Kanskje er det sånn at du er litt sjenert og ikke liker konflikt. Kanskje er du eldre og føler at du skal godta det forsikringsselskapet tilbyr. Eller kanskje er du enkelt og greit en person som stoler på autoritet og ikke føler at det er okei å klage.

Carl sier det sånn: "Du må lese gjennom 30 sider med små bokstaver for å finne ut forskjellen." Det er et poeng. Hvis systemet var rettferdig, ville ikke bransjens største konkurransefordel være sin evne til å forvirre og oppretholde høye priser for folk som ikke gjør motstand. En forsikringsaktør som Pillar er bygget på det motsatte prinsippet: Vi vil at du skal forstå prisen, og vi vil at den skal være fair for alle, ikke bare de som ringer og klager.

Finnes det forsikring uten prutemargin?

Ja. En forsikringsaktør som Pillar priser forsikringen din etter hva den skal kosta, ikke etter hvor villig du er til å klage. Du får en pris som er basert på din risiko og våre kostnader. Det er ikke en startpris som er kunstig høy, med forventning om at noen vil klage. Det er prisen.

Det betyr at du ikke behøver å ringe og gjøre oppstyr. Du trenger ikke å samle konkurrenttilbud og true med å bytte for å få en rettferdig pris. Du får den fra dag en. Og hvis noe endrer seg med forsikringen, endrer prisen seg basert på det, ikke basert på hvor lenge det er siden du sist ringte.

Prutekulturen i forsikring eksisterer fordi bransjen tjener på det. De tjener på forvirring, tregheten, og på at de fleste ikke klager. Hvis du har andre forventninger til hvordan forsikring skal fungere, finnes det alternativer. Det finnes aktører som mener at en forsikring som er transparent og prissatt rettferdig for alle, er bedre enn en som bare belønner de som er villige til å gjøre oppstyr.

Når du velger forsikring, kan du spørre: "Vil jeg få en rabatt hvis jeg ringer dere neste år og sier at jeg skal bytte?" Hvis svaret fra forsikringsselskapet er "ja, mulig vi kan finne noe", da vet du allerede at prisen de tilbyr deg nå ikke er den riktige prisen. Da vet du at du betaler for prutekulturen. Og da kan du velge noe annet.

Les mer om systemet bak prutekulturen i artiklene om lokkepris og kryssubsidiering. Og hvis du er klar for å bytte, er det verdt å vite om winback-strategier som forsikringsselskapene bruker for å prøve å få deg tilbake etter at du har gått.