Kryssubsidiering: Hvorfor de beste kundene betaler for de verste
Hva er kryssubsidiering?
Kryssubsidiering betyr at du som lavrisikokunde betaler mer enn din risikoprofil tilsier at du trenger å betale, fordi forsikringsselskapet tvinger deg til å betale for at høyrisikokunder får en lavere pris enn deres risikoprofil tilsier.
Det høres urettferdig ut. Og det er urettferdig. Men det er dessverre sånn forsikringsbransjen fungerer.
Et eksempel på kryssubsidiering
Du og jeg er naboer. Vi har identiske hus, bygget i samme år, og vedlikeholdt på samme måte. Vi har identisk sannsynlighet for husbrann eller andre skader basert på objektive risikokriterier.
Men du har hatt null skader siden du kjøpte huset for 20 år siden. I samme periode har jeg hatt fem skader.
Basert på faktisk risiko bør du betale betydelig mindre enn meg i forsikringspremie. Det ville vært rettferdig.
I virkeligheten? Forsikringsselskapet deler oss inn i grupper og setter en gjennomsnittspris for gruppen. Vi blir begge kategorisert som «huseiere i samme område» — selv om risikoprofilen vår er helt forskjellig.
Resultatet: du som aldri har meldt skade betaler mer enn det din risiko tilsier, for å subsidiere en annen gruppe som koster forsikringsselskapet mer enn de betaler inn. I praksis: du som aldri har hatt en skade, betaler en del av regningen for dem som har skader ofte.
Det er kryssubsidiering.
Hvordan skjer kryssubsidiering i praksis?
La oss si at forsikringsselskapet deler kundene inn i ti grupper ut fra risiko: 1 til 10.
Gruppe 1 er lavrisiko — de kjører svært forsiktig, tar vare på huset sitt, har aldri hatt en skade, og koster forsikringsselskapet ingen ting. Gruppe 10 er høyrisiko — de har hyppigere skader og koster betydelig mer.
I stedet for å gi gruppe 1 en veldig lav pris og gruppe 10 en veldig høy pris, velger forsikringsselskapet heller å la gruppe 1 betale litt mindre enn snittet, og gruppe 10 betale litt mer enn snittet. Det blir altså en liten prisforskjell mellom gruppene, men forskjellen er mye mindre enn den burde vært basert på gruppenes risikoprofiler. Det betyr at gruppe 1 i sum betaler mer enn de burde — og gruppe 10 betaler vesentlig mindre enn de burde.
Resultatet: gruppe 1 subsidierer gruppe 10. De beste kundene betaler for de dårligste.
Hvorfor gjør forsikringsselskaper dette?
Det korte svaret: fordi de kan. Og fordi det øker deres profitt.
Det lengre svaret handler om insentiver. Når et forsikringsselskap tar inn både lav- og høyrisikokunder, får de et større kundebase og høyere premier fra alle sammen. De kan ikke prise perfekt — og det ville vært håpløst å gjøre det uansett, fordi alle selskapene følger samme logikk.
Resultatet: symmetrisk irrasjonalitet. Alle forsikringsselskaper gjør det samme, så ingen skiller seg ut.
Hva er problemet?
Det mener mange ikke er noe problem i det hele tatt. Tanken er at forsikring er basert på solidaritet — alle deler risikoen sammen. Men det argumentet holder ikke helt. For hvis du som lavrisikokunde betaler 8 000 kroner årlig i premie, og dine faktiske kostnader er 5 000 kroner, da brukes 3 000 kroner til å senke prisen for høyrisikokunder. Fra et rettferdighetssynspunkt: hvis du er lav risiko, bør du betale lav pris. Ikke middels pris som finansierer noen andres forsikring.
Hva er alternativet?
Risikobasert prising. Det betyr at hver kunde får en pris som reflekterer deres faktiske risiko. En lavrisikokunde betaler lav pris. En høyrisikokunde betaler høy pris. Det er rettferdig. Det er transparent.
Ja, det kan være utfordrende for dem som ikke kan påvirke sin risiko: en 25-åring er statistisk høyere risiko enn en 60-åring, uavhengig av hvor forsiktig du er. Men selv med slik justering, reduserer risikobasert prising problemet med kryssubsidiering betydelig — og gjør hele systemet mer transparent og rettferdig for flertallet av kundene.
Pillar — ingen kryssubsidiering
Pillar Forsikring er bygget på risikobasert prising. Vi tar kun imot lavrisikokunder, og setter prisen basert på din faktiske risikoprofil. Ingen kryssubsidiering. Din risiko, din pris.
Les mer: Hva forteller forsikringsselskapet ditt ikke deg? og Lokkepris: Hvorfor nye kunder får bedre pris
